En kveld tok Matheo og Kilian med seg Sebastian på en spennende tur ut i skogen. De gikk og gikk, og til slutt kom de til et åpent jorde. Der så de en vakker sebra som hoppet og spratt rundt i det grønne gresset. "Sebraen er så morsom!" utbrøt Matheo, og de lo og lo av de rare striper på dyret.
Plutselig hørte de lyden av en motor, og en bil kom kjørende mot dem. "Hva tror du er i bilen?" spurte Kilian nysgjerrig. Da bilen stanset, så de at sjåføren var en vennlig dame som hadde med seg en spesiell gave til dem. Det var et stort, rødt hjerte laget av sjokolade! De ble så glade at de hoppet opp og ned av glede. "Takk, takk!" ropte Sebastian mens han klemte hjertet sitt hardt.
Etter å ha spist sin deilige sjokolade, fortsatte de å utforske jordet. Plutselig hørte de en rar lyd, og da de snudde seg, så de ei ku som sto og stirret på dem med store, vakre øyne. "Hei, lille ku!" sa Matheo vennlig. Kua svarte med å lage rare lyder, og barna lo og lo av de rare lydene.
Etter en liten stund begynte det å bli mørkt, så de bestemte seg for å gå hjem. På vei tilbake til huset sitt, snakket de livlig om alle de morsomme tingene de hadde opplevd. Da de kom hjem, var de litt triste for at turen var over, men de hadde så mange fine minner å ta med seg. "Neste gang tar vi med oss enda flere venner på et nytt eventyr!" sa Kilian entusiastisk, og de sovnet med store smil om munnen.
Og fra den dagen av kunne de ikke slutte å snakke om den overraskende opplevelsen de hadde hatt, og de gledet seg til mange flere morsomme eventyr sammen.
Og barna sovnet med glade, lykkelige hjerter og drømte om enda flere fantastiske opplevelser som ventet på dem.