Det var en gang en dinosaur som bodde i et stort gresskar. Han elsket å spise druer som han plukket fra vinrankene som vokste rundt huset sitt.
En dag begynte det å regne, og regndråpene traff druene og gresskaret med en fin melodi. Dinosaurvennen lo og danset i regnet, og følte seg veldig lykkelig.
Men plutselig hørte han en mystisk lyd bak seg, og når han snudde seg fikk han øye på en stor, skremmende heks som stirret på ham med et lurt smil.
Dinosaurvennen skvatt til da han så den skumle heksa, og uten å tenke seg om begynte han å løpe så fort han kunne. Beina hans spratt over vinrankene og gjennom gresset, mens regnet fortsatte å pøse ned. Han visste ikke hvor han skulle, men alt han kunne gjøre var å prøve å komme seg unna.
Det var som om tiden stod stille mens dinosaurvennen løp gjennom hagen. Heksa var like bak ham, og han kunne kjenne pusten hennes halsende mot nakken. Ville han klare å unnslippe, eller ville heksa fange ham og gjøre noe skummelt med ham?
Mens dinosaurvennen løp gjennom hagen, kom han plutselig til en stor hule. Uten å nøle hoppet han inn i hulen og gjemte seg bak en stor stein. Han holdt pusten og lyttet spent etter lyden av heksa som nærmet seg.
Men heksa gikk forbi hulen uten å se dinosaurvennen. Han kunne høre henne mumle noe for seg selv mens hun fortsatte letingen i hagen. Dinosaurvennen visste at han var trygg for øyeblikket, og han kunne puste lettet ut.
Etter en stund våget dinosaurvennen seg forsiktig ut av hulen. Han så seg rundt og oppdaget at heksa var borte. Han kunne endelig senke skuldrene og smile. Det var en lykkelig slutt på eventyret, og dinosaurvennen kunne gå tilbake til gresskaret sitt og nyte resten av kvelden i fred og ro.