Det var en solfylt dag, og på det store slottet bodde en glad krokodille som het Klara. Klara elsket mais og drømte om å reise til den største maisfesten i verden. En dag fikk hun en idé: hun skulle ta bussen som gikk fra slottet!
Klara pakket sekken sin med deilig mais og gikk ned til busstoppet. Der møtte hun vennene sine, Lifa og Milo, som også ville være med på reisen. Sammen ventet de spent på bussen som skulle ta dem til festlighetene.
Når bussen kom, var den stor og fargerik, akkurat som Klara hadde håpet. De klatret inn, og bussen rullet av sted med musikk og latter. Klara følte seg lykkelig, men snart oppdaget hun noe merkelig: bussen var på vei til en annen destinasjon, og de visste ikke hvor de skulle!
Klara, Lifa og Milo så seg rundt i bussen. De så mange fine seter og et stort vindu med solskinn som strømmet inn. "Hvor er kartet?" spurte Klara. Lifa begynte å lete under setene, og Milo kikket i ryggsekkene deres. Plutselig ropte Lifa: "Her er det!" Hun holdt opp et gammelt, fargerikt kart, og de tre vennene jublede av glede. "Nå kan vi finne veien til maisfesten!" sa Klara og pekte på kartet.
De så på kartet med store, nysgjerrige øyne. Det var mange ulike veier og merkelige symboler. Klara pekte på et sted som så ut som en stor maiskolbe. "Ser dere? Vi må dit!" sa hun. Lifa og Milo nikket ivrig, og de bestemte seg for å følge veien mot maiskolben. Med kartet i hånden begynte de å danne en plan. "Vi må huske å se etter ledetråder underveis," sa Milo. De hadde det så moro sammen, og spenningen om hva som ventet dem gjorde dem enda mer glade.
Plutselig så de noe blaffre i vinden. Det var et fargerikt bånd som hang fra et tre. "Se!" ropte Lifa. "Det kan være en ledetråd!" De løp bort til treet og oppdaget at båndet ledet videre til en lysning full av blomster. "Skal vi følge båndet?" spurte Klara med et stort smil. Alle ble enige, og de begynte å følge det glitrende båndet. Hva ville de finne der?
Mens de fulgte båndet, begynte de å synge og danse. Blomstene rundt dem danset med i vinden, og fargene glitret som regnbuer. Klara kunne nesten lukte den deilige maisen som ventet dem. De kom til en vakker lysning full av glade og smilende dyr. En liten kanin kom hoppende mot dem og sa: "Hei, venner! Velkommen til blomsterland!"
Klara, Lifa og Milo ble veldig glade. Kaninen viste dem veien til en stor fest med masse mais! Det var maiskaker, maisdrikk og til og med maisballonger. "Vi fant det!" ropte Klara, og vennene hennes jublet av glede. De begynte å spise og leke med de andre dyrene i lysningen.
Dagen gikk raskt, og solen skinte varmt over festen. Klara, Lifa og Milo hadde den beste dagen noensinne! De ble enige om at de alltid ville huske denne magiske dagen i blomsterland. Med magen full av deilig mais og hjertene fulle av glede, sa de: "Vi elsker maisfesten!", før de takket kaninen og alle vennene deres for en fantastisk opplevelse. Og så reiste de hjem til slottet, lykkelige og mette.