Flaggermusens fantastiske ferd

Det var en gang en liten flaggermus ved navn Piraten. Han hadde ingen sjørøverskute eller skattekart, men han elsket å fly rundt om natten på leting etter eventyr. En natt, på sin vanlige flukt rundt omkring, oppdaget han noe uvanlig. Det var lyset fra en bil og flaggermusen ble nysgjerrig. Derfor bestemte Piraten seg for å følge etter bilen som kjørte langs veien.

Bilen kjørte og kjørte, langt ut på landsbygda og til et stort stykke land fylt med gresskar. Piraten fløy lavt over gresskarmarken og til sin store overraskelse, så han at bilen forvandlet seg til en taxi midt i gresskaråkeren. Han flakset ned og satte seg på taket av taxien, undrende over hva som skjedde.

Det var da han hørte en stemme fra innsiden av taxien. "Vil du ha et gresskar, Piraten?" spurte stemmen. Piraten ble overrasket, for stemmen tilhørte Heksa. Heksa var alltid full av overraskelser og artige triks, men dette var noe helt nytt. Heksa svingte rundt en tryllestav og plutselig spratt det ut gresskar av alle størrelser fra kofferten til taxien. Piraten ble målløs mens han så på alle de fargerike gresskarene rulle over marken.

"Ja, la oss lage en gresskarfest!" sa Piraten entusiastisk. Han fløy av taxien og begynte å samle sammen gresskar. Heksa stakk hodet ut av vinduet og ropte etter ham, "Ikke glem, vi trenger også noe å spise og drikke på festen!" Så hun begynte å lage trylledrikker, mens Piraten fortsatte å hente gresskar. Snart var de begge travelt opptatt med forberedelsene til festen.

Under tiden begynte dyrene i skogen å merke den spennende duften av gresskar og trylledrikk. Nysgjerrige, kom de ut av deres gjemmesteder. De så på det underlige synet ved gresskarmarken, lurt på hva som foregikk. Heksa vinket til dem og ropte, "Kom og bli med på festen!" Men vil de tørre å komme nærmere?

Heksa og Piraten så på dyrene som stirret tilbake fra kanten av skogen. Noen av dyrene begynte å trekke seg tilbake, skremt av Heksas høye invitasjon. De visste at Heksa var kjent for sine trylletriks, og de var usikre på hva som kunne skje på en gresskarfest. Piraten rullet et gresskar mot dyrene i et forsøk på å berolige dem. Han flakset opp i luften og sa mykt, "Ikke vær redde, det vil bare være moro og lek."

Flere av dyrene så på gresskaret, og noen begynte sakte å nærme seg det. Men de var fremdeles forsiktige. Heksa fikk en idé, og med et lite knips med fingeren, tryllet hun fram en stor skål med lekre frukter ved siden av gresskaret. "Kom igjen, det er trygt. Vi vil bare feire gresskarfest sammen," sa hun med en myk, beroligende stemme. Men vil dyrene tørre å komme nærmere og bli med på festen?

Så, med et trylletrekk fra Heksa, begynte Piraten og Heksa å danse rundt gresskaret. De sprettet og hoppet, svevde og snurret, og deres latter fylte luften. I takt med musikken de sang, begynte gresskarene å gløde i forskjellige farger, et skuespill av et vakkert lys. "Kom og dans med oss!" ropte Piraten mot skogen. Dyrene, som først var litt usikre, ble fascinert av fargene og musikken. De begynte å tråkke nærmere, nysgjerrigheten overveldet deres frykt.

En etter en, ble dyrene mer komfortable og begynte å være med på festlighetene. De lo med Piraten og Heksa, spiste de lekre fruktene og drakk trylledrikkene. Sanger ble sunget, historier ble delt, og snart var gresskarmarken fylt med det lykkelige støyet av festing og moro. Selv de mest usikre dyrene begynte å danse rundt gresskarene, deres frykt forvandlet til glede.

Til slutt var det en munter gresskarfest som raste på marken, med dyrene, Piraten og Heksa i sentrum av alt. Alle lo og danset til solen begynte å stige. Så, etter en natt full av latter, dans og glede, sa de alle takk til hverandre for en fantastisk fest. Piraten og Heksa klemte alle dyrene farvel, og lovte å holde flere gresskarfester i fremtiden. Alle dyrene gikk hjem med fulle mager og glade hjerter, og herfra er det sagt at de ikke lenger var redde, men ser frem til neste gresskarfest. Og slik ender vår historie, med et lykkelig og lovende "god natt".