Under sjøens vennskap

Det var en gang en liten edderkopp som het Cornelia. Hun bodde i et stort, fargerikt nett på stranden. Hver dag så hun på de spennende dyrene som svømte i havet. En dag møtte hun en stor hai som het Gill. Han var snill og hadde glitrende tenner.

Cornelia og Gill ble gode venner, men de ønsket å ha flere venner. De svømte til stranden for å finne noen å leke med. Der møtte de Emmi, en liten krabbe som elsket å danse på sanden. Emmi var glad for å bli med dem og vise dem sine beste moves.

Sammen bestemte de seg for å finne hunden som alltid lekte i nærheten. Hunden het Rufus, og han var full av energi. De tre vennene svømte og krabbet langs stranden, men hvor var Rufus? De lette hjertevarmt, men han var ingensteds å se.

Cornelia, Gill, og Emmi bestemte seg for å leie en båt for å se utover havet. De klatret inn i den lille båten, og Cornelia tenkte at de kanskje ville være så heldige å se Rufus leke på stranden fra sjøen. Båten begynte å flyte utover, og vinden blåste lett i ansiktene deres. Det var solfylt og varmt, og de lo og sang mens de padlet. Kanskje de ville finne Rufus på en av de små øyene som lå ute i havet!

Plutselig så de noe som beveget seg i vannet! Var det Rufus? Cornelia kikket tettere, og de tre vennene ble veldig nysgjerrige. De paddlet nærmere for å se hva som skjulte seg under bølgene. Hjertene deres banket av spenning, og de kunne nesten ikke vente med å finne ut av det!

Da de kom nærmere, så de en stor, fargerik fisk som danset i vannet. Den hadde lange finner og glitrende skjell som lyste i sollyset. "Se på den fisken!" ropte Emmi, og de andre ble enige om at den så veldig spennende ut. Kanskje fisken visste hvor Rufus var? Cornelia bestemte seg for å spørre fisken om hjelp.

"Hei du, flotte fisk!" sa Cornelia. "Har du sett hunden vår, Rufus? Vi leter etter ham!" Fisken smilte og svømte i sirkler rundt dem. "Kanskje jeg kan hjelpe dere, men først må dere løse et lite gåte!" sa fisken. Cornelia og vennene ble glade, de elsket gåter og var spente på hva som ville skje videre!

Fisken smilte bredt og sa: "Her er gåten: Jeg har mange farger, men jeg er ikke en regnbue. Jeg svømmer i havet, men jeg kan ikke fly. Hva er jeg?" Cornelia tenkte hardt, og plutselig sa Emmi: "Jeg vet! Det må være en fisk!" Fisken nikket og sa: "Riktig! Nå kan jeg hjelpe dere!"

Fisken svømte raskt bort mot en liten bukt, og Cornelia, Gill og Emmi fulgte etter. Da de kom frem, så de Rufus som lekte i sanden med noen krabber! "Rufus!" ropte de i kor, og hunden snudde seg, glad for å se vennene sine. "Der har dere vært!" sa Rufus og logret med halen. "Jeg har hatt det moro, men jeg savnet dere!"

De fire vennene ble veldig glade for å være sammen igjen. De bestemte seg for å danse på stranden og leke sammen hele dagen. Solen skinte, bølgene rullet inn mot stranden, og de lo og sang. Det var en perfekt dag, og de visste at de alltid ville være bestevenner, uansett hvor de var!