Måneknask på Trikken

Kilian og Matheo lå på teppet i stua. Det var kveld, og lampen lyste mykt. Ute var himmelen blå og mørk. Mamma sa: “Snart er det natt.” Men først fikk guttene se i den røde kurven. Der lå en appelsin og et Jordbær.

Appelsinen var rund og blank. Jordbæret var lite og rødt, med grønne blader på hodet. Kilian smilte og sa: “Hei, lille Jordbær.” Matheo klappet appelsinen forsiktig. Da rullet appelsinen bort til døren, dunk, dunk, dunk, som om den ville på tur.

Akkurat da kom en hund forbi vinduet. Hunden het Boff. Den hadde myke ører og en hale som vinket. Boff snuste på døren og voffet veldig lavt. Ikke et skummelt voff. Bare et glad voff. Kilian åpnet døren, og Boff logret.

Utenfor huset stod en trikk. Den var gul og fin, og den sa pling-pling. Trikken hadde varme lys i vinduene. Føreren smilte og sa: “Vil dere bli med en liten kveldstur?” Kilian, Matheo, Boff, appelsinen og Jordbæret gikk pent inn og satte seg sammen.

Trikken kjørte sakte gjennom gaten. Pling-pling, sa den ved hvert hjørne. Boff satt stille med potene samlet. Appelsinen trillet litt fram og tilbake på setet, men Matheo passet på den. Jordbæret satt i fanget til Kilian og så ut på stjernene.

Ved den lille parken stoppet trikken. Der var det en benk, en lykt og mange søvnige blomster. Kilian delte appelsinen i fine båter. Matheo la Jordbæret på en liten tallerken. Alle fikk smake litt. Boff fikk en hundekjeks fra føreren, for hunder skal ha hundemat.

Så kjørte trikken hjem igjen, rolig og trygg. Mamma ventet i døren med tepper. Kilian og Matheo ga Boff en god klem. Appelsinskallet luktet søtt, og Jordbæret var borte i glade mager. Guttene la seg i seng. “God natt,” hvisket de. Ute sa trikken pling-pling en siste gang.